Fra valgfrihet til tvang: Hvordan ny finansiering gjør tannregulering vanskeligere for familier

Når tannregulering blir vanskeligere for de som trenger det mest

Tannregulering er en viktig behandling for mange barn og unge med komplekse behov, som leppe-kjeve-ganespalter eller andre medfødte lidelser. En nylig endring i finansieringen kan gjøre livet langt vanskeligere for disse pasientene og deres familier.

I dag følger pengene pasientene – de kan velge hvor de vil få behandling, og ofte velger de en tannlege i nærheten av hjemmet. Med den vedtatte endringen vil finansieringen flyttes fra HELFO til helseforetakene. Det betyr at det er pasientene som må følge pengene, ikke omvendt. Også tidligere har våre politikere redusert støtten til tannregulering

Hva betyr dette i praksis?

  1. Mistet fritt behandlingsvalg
    I dag kan du som pasient velge en reguleringstannlege du føler deg trygg på, ofte i ditt nærområde. Hvis helseforetakene tar over, vil de bestemme hvor behandlingen skal foregå. Uansett hvor du bor, kan du bli tvunget til å reise til Oslo eller Bergen for behandling – selv om det finnes tannleger lokalt som kunne gjort samme jobben.
  2. Store belastninger for familiene
    Tannregulering krever regelmessige kontroller, ofte hver 4.–6. uke, over flere år. For familier betyr dette månedlige reiser til storbyer, med tap av skole og jobb. For selvstendig næringsdrivende kan dette bety direkte tap av inntekt, uten noen kompensasjon. Det er en enorm belastning for både pasienter og foresatte.
  3. Lange ventelister og dårligere behandling
    Sykehusene sliter allerede med underbemanning og lange ventetider. Med flere pasienter i systemet, vil ventelistene sannsynligvis bli enda lengre. I tillegg risikerer man at erfarne tannleger forsvinner fra feltet fordi refusjonene fra helseforetakene er for lave til at det er økonomisk bærekraftig å tilby behandlingen.
  4. Manglende øremerking av midler
    Når pengene flyttes til helseforetakene, blir de ikke øremerket tannregulering. I stedet kan midlene brukes til andre behandlinger, som barnekreft. Selv om dette er viktige prioriteringer, kan det bety at tannregulering for sårbare pasienter nedprioriteres.

Gratis behandling – men til hvilken pris?

Det eneste positive med endringen er at behandlingen blir gratis for pasientene, men hva hjelper det når fleksibiliteten forsvinner, belastningen øker og kvaliteten på behandlingen kan bli dårligere? Kostnadene for staten blir vesentlig høyere enn idag, all den tid pasientene og foresatte skal fraktes månedlig til Oslo eller Bergen, uavhengig av hvor du bor i Norge.

Hva kan vi gjøre?

Denne endringen vil ramme de mest sårbare pasientene – barn og unge som allerede har store helseutfordringer. Vi må spørre hvorfor en slik drastisk endring vurderes uten en grundig analyse av konsekvensene. Det er viktig å sikre at pengene fortsetter å følge pasientene, og ikke omvendt.


Staten reduserer sine takster til tannregulering

Fra 1.januar 2017 bestemte våre politikere og byråkrater at det skulle spares 32 millioner på tannhelse og da framfor alt på tannregulering. Dette betyr at tannregulering blir stadig mer kostbart for befolkningen når staten reduserer sine økonomiske forpliktelser. Dette gjelder barn som er i en sårbar situasjon, hvor kanskje avvikene er av slik art at de blir mobbet på skolen, eller  de får redusert livskvalitet. Denne reduksjonen av refusjonen til tannregulering medfører at de som allerede har lite, får mindre. I verste fall kan dette medføre at enkelte familier ikke ser seg råd til å behandle sine barn med tannregulering. Trygdesystemet ble opprettet i sin tid for å nettopp utvanne forskjellen på fattig og rik, på denne måte skulle hele befolkningen ha råd til de tannhelsetjenestene de måtte ha behov for, nå imidlertid virker det som våre politikere med Bent Høye i spissen er i ferd med uthule dette. Hva blir det neste?

 

Tannregulering og mat

Hva kan man spise når man har tannregulering, eller snarere tvert imot- Hva bør jeg unngå å spise når jeg har tannregulering?

Dette er et spørsmål som alltid dukker opp i forbindelse med tannregulering, og som er et viktig spørsmål i forhold til behandlingens progresjon og varighet. Det er en kjensgjerning at pasienter som løsner tannreguleringsklosser ofte ender opp med en behandling som varer lenger i tid. Dette skyldes at man blir tvunget til å bruke den tildelte tiden man har hos reguleringstannlegen til å reparere skadene samt korrigere uønskede tannbevegelser som følge av løs reguleringsapparatur.

Generelt bør man unngå å spise mat som er hard: Knekkebrød, harde skorper på bakverk/brød/pizza etc. I tillegg må man unngå hardt godteri da dette øker risikoen for både løse klosser og karies. Epler bør deles i biter, gulrøtter må serveres kokt eller raspes. Nøtter og mandler må man også unngå. Tyggegummi er heller ikke innenfor det vi tillater da tyggegummien er hard som oftest og at økt tyggefrekvens kan øke risiko for løse reguleringklosser. Se vidoen under for illustrasjoner. Kunnnskap fra Tann- og kjeveklinikken, Rommen, Stovner bydel i Oslo