Kan tannbehandling i utlandet ha noen negative konsekvenser for samfunnet?
Tenk deg at utenlandske pasienter med god betalingsevne kom til Norge for å få tannbehandling. Prisene på tannlegetjenestene ville stige på grunn av pasientenes gode betalingsevne og betalingsvilje. De lokale pasientene ville bli fortrengt av de med bedre kjøpekraft. Hvordan ville vi reagert på en slik utvikling?
Dette er jo selvsagt rent hypotetisk da Norge er et høykostland, og innbyggerne har høy kjøpekraft sammenlignet med andre land i Europa. Ingen ville funnet på å dra til Norge av denne grunn, men vi gjør det- Til Ungarn og Polen.
Norge har god tannlegedekning med cirka 85 tannleger per 100 000 pasienter, Ungarn har en tannlegedekning på 48 tannleger per 100 000 pasienter. Dette betyr kanskje at vi er med på å fortrenge ungarske pasienter?
Grunnen til at norske statsborgere drar til blant annet Ungarn for å få tannbehandling skyldes muligheten til å spare penger. Ungarn er et lavkostland, prisene på tannbehandling er lave. Tidligere LO leder Gerd Kristiansen dro i sin tid til Ungarn for å fikse sine tenner. Dette samtidig som ungarske fagarbeidere som jobbet i Norge ikke hadde råd til å gå til tannlege i sitt hjemland.
Et annet aspekt ved tannbehandling og medisinsk behandling i utlandet er at man utsetter andre for fare-indirekte. Importen av antibiotikaresistente bakterier øker og er en fare for folkehelsen i Norge. Antall smittede pasienter øker i takt med økt tann- og medisinsk behandling i utlandet. Fig.2
Behandlingene skjer som regel i land hvor kontroll med bruken av antibiotika er fraværende, ofte får man kjøpt antibiotika over disk, uten resept. Ungarn og Polen skiller seg klart ut. Kurven (fig.3) under viser forskjellige typer resistente bakterier fordelt på de nordiske landene og hhv Ungarn og Polen. Forekomsten av MRSA er 10-20 ganger større i Ungarn enn i Norge.
Norge innførte allerede i 1996 et pålagt kontrollsystem hvor alle pasienter som hadde vært innlagt på sykehus utenfor Norden skulle obligatorisk testes for bærerskap av methicillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA), før de kunne arbeide eller innlegges på norsk sykehus. Like regler gjelder i Sverige, Danmark og Finland. I et forslag til ny smittevernforskrift vil dette også inkludere tannbehandling utført utenfor norden. Dette betyr at pasienter som har hatt tannbehandling utenfor Norden må framlegge negativ MRSA test for å kunne få adgang til norske sykehus. Det samme diskuteres også når det gjelder tilgang til tannbehandling i Norge. Formålet med dette er selvsagt å verne øvrig befolkning mot dette problemet. Årlig dør 33000 personer i EU/EØS på grunn av resistente bakterier, og tallet er økende. Pasienter som får alvorlige MRSA infeksjoner i helseinstitusjoner har 64 % større sannsynlighet for å dø , sammenlignet med ikke-resistente stafylokokk infeksjoner. Dette er et alvorlig problem som ingen burde neglisjere. Pasienter som velger tann- og medisinsk- behandling i utlandet sparer muligens penger, men setter seg selv og andre i potensiell livsfare. Er det verdt det?
http://www.tannlegetidende.no/i/2018/11/d1e880
https://infeksjonskontroll.no/forebygging/5869
https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/esbl-betalaktamaser-med-utvidet-spe/
https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/antimicrobial-resistance
